I 1943 fikk tyske styrker ved et slumptreff tak i topphemmelige dokumenter som avslørte de alliertes neste trekk, og øynet muligheten til en stor taktisk seier. I realiteten gikk det ganske annerledes.
Den 30. april 1943 ble et uniformert lik iført flytevest funnet av en fisker utenfor spanskekysten, med en koffert lenket til håndleddet. Uniformen viste at det var snakk om en major i den kongelige britiske marine, og interessen for koffertens innhold var derfor stor blant aksemaktenes militære ledere.
Funnet av liket ble etter tre dager rapportert til britiske myndigheter i Spania og overlevert til visekonsulen. En obduksjon viste at majoren hadde vært i live når han traff vannet, og sannsynligvis dødd av drukning. En grundigere kirurgisk obduksjon ble ikke foretatt, da majoren i følge legitimasjonspapirene sine var katolikk. Korset han hadde rundt halsen bekreftet også dette.
Liket ble identifisert som Major William Martin, en kurér for marinen. Flyet hans hadde styrtet i havet, sannsynligvis skutt ned av fienden. Britiske myndigheter begynte straks å etterlyse kofferten Martin hadde hatt med seg, og påpekte viktigheten av at den ble funnet uåpnet og uskadd. Noen dager senere kom også kofferten til rette, med de fuktige papirene fremdeles i forseglede konvolutter.
The Times’ spalte over allierte tap rapporterte Martins navn sammen med to andre offiserer som ble skutt ned over havet, sÃ¥ han var antageligvis innblandet i samme ulykke.
Major Martin hadde i lommene sine et bilde av sin kjæreste hjemme i England, to kjærlighetsbrev og en kvittering på en diamantforlovelsesring. Han hadde en bussbillett datert noen dager før ulykken, og en kvittering for 4 dagers overnatting før han reiste. Han hadde også på seg noen flere brev, et frimerkehefte, en skjortekvittering, sigaretter, fyrstikker, en blyant, stubben av en teaterbillett, et nøkkelknippe, et sølvkors og en medaljong som forestilte Sankt Christoffer. Sistnevnte er i katolsk tro vandringsmenn og reisendes skyttsengel, og dermed er en slik amulett en naturlig eiendel for en katolsk kurér. Det kunne virke som om Martin var litt rotete av seg, for et av brevene var et krav fra banken om oppgjør av en overtrukket konto, han hadde også et par overtrukne regninger og legitimasjonen hans var av det midlertidige slaget, noe som tydet på at han kanskje hadde mistet originalen.
Vi kan anslå ganske mye om Major William «Bill» Martins personlighet ut fra lommeinnholdet, og kan nesten se for oss den litt rotete og svært forelskede 36 år gamle walisiske majoren sitte i flyet og drømme tilbake til kvelden han tok seg tid til å ta med kjæresten Pam i teateret og fridde til henne, da plutselig flyet blir beskutt og må nødlande i havet. Denne bakgrunnshistorien var i hvert fall troverdig nok til at tyskerne ikke på noe tidspunkt gjettet at major Bill Martin var fullstendig oppdiktet.
Britiske forskere undersøkte konvoluttene og kofferten de lå i, og kunne konkludere med at selv om sporene var forsøkt skjult etter beste evne var de utvilsomt åpnet og innholdet gransket. En kortfattet melding ble straks oversendt hovedkvarteret: «Hakkebiffen er svelget hel».
Liket var nemlig hovedbestanddelen i den sinnrike planen «Operasjon hakkebiff» (Operation mincemeat). I kofferten lå dokumenter som antydet at de allierte styrkene kom til å sende styrkene sine gjennom Hellas og Sardinia, og ikke Sicilia som ville vært den mest sannsynlige taktikken. Liket tilhørte egentlig en hjemløs alkoholiker ved navn Glyndwr Michael, og hadde allerede vært død i flere dager da han ble slengt i vannet. Dødsårsaken var sannsynligvis selvmord med rottegift. Identiteten William Martin var skapt av britisk etterretningstjeneste, ned til minste detalj.
Bildet av forloveden Pam var egentlig av en av sekretærene i MI5, og hver eneste setning i alle brevene var drøftet og analysert så de skulle virke så troverdige som mulige. Å gjøre Martin til en rotekopp var også et fullstendig gjennomtenkt ledd i å skape en så troverdig figur som mulig, og en av utfordringene var nok å gjøre ham rotete nok til å virke menneskelig, men ikke så rotete at det var usannsynlig at han fikk ansvar for hemmelige dokumenter. Planen om å angripe via Sardinia var til og med ikke nevnt eksplisitt i dokumentene med mindre tyskerne leste litt mellom linjene.
Tyskerne flyttet uansett styrkene sine over til Hellas og Sadinia, De allierte tok Sicilia nesten uten motstand, og operasjon hakkebiff var en suksess.
Tags: 1940-tallet, 2. verdenskrig, død, fotografi, komplott, Spania, Storbritannia
