I 897 foregikk en ganske merkelig rettsak i Roma. En tidligere pave inntok tronen på nytt  for å møte anklager om sin egen udugelighet i jobben fremsatt av sin etterfølger. Selv om dette i seg selv hadde blitt opplevd som ganske merkelig i dag, var pavedømmet i middelalderen full av denne typen historier. Det som likevel gjorde denne saken unik var en liten detalj: Den anklagede hadde allerede vært død i nesten et helt år.
Valget av Benedikt XVI  som pave i 2005 ble som kjent gjenstand for en del kritikk, både på grunn av hans bakgrunn og hans ekstremt konservative ståsted i en del saker. Men selv om han var medlem i Hitlerjugend i tenårene og i løpet av sin hittil femårige karriære allerede har gjort sitt for å øke spredningen av seksuelt overførbare sykdommer ved å hardnakket påstå at kondombruk fører til AIDS, er det ingenting mot mange av de øverste lederne den katolske kirken måtte slite med i middelalderen og renessansen. Innehavere av pavetittelen drev med korrupsjon, maktspill, drap, flerkoneri, utroskap, incest, pedofili, orgier og ofte alt sammen på en gang. Når det gjelder å spre seksuelt overførbare sykdommer har altså Benedikt mye å leve opp til.
Denne historien utspant seg i en turbulent tid. I løpet av de 93 årene 872–965 skiftet pavehatten eier 24 ganger, ofte i sammenheng med andre politiske svingninger i Roma og Italia. Pavedømmet var bare enda en maktposisjon å røve til seg for de italienske overklassefamiliene.
Pave Formosus kan faktisk virke som en av de mer kompetente og moralske pavene ut fra det man vet om ham i ettertiden. Før han ble pave misjonerte han i Bulgaria og gjorde en så god jobb at bulgarerne ville ha ham som biskop. Dette ble avslått fordi Formosus allerede hadde tittelen som biskop i Porto, og for å forhindre griske biskoper fra å tilrøve seg store landområder og rikdom med å spekulere i bispedømmer var det forbudt å være biskop i flere enn et bispedømme.
Formosus kom i skade for å legge seg ut med pave Johannes VIII og kong Karl den skallede, og måtte derfor flykte landet. Mens han var utenlands kom Johannes med anklager om at Formosus hadde konspirert mot paven og kongen, og at han måtte ha hjernevasket bulgarerne siden de ikke kunne godta noen annen biskop enn ham. Formosus ble som følge av dette utestengt fra den katolske kirken. Da Johannes VIII døde ble Formosus frikjent og kunne igjen fortsette som biskop i Porto fram til han ble insatt som pave i 891.
Karl den skallede var forlengst død, det samme var etterfølgeren Karl den feite, men situasjonen var likevel ike uproblematisk for pave Formosus. Da Formosus ble pave het keiseren Guido av Spoletti, og Formosus klarte å legge seg ut med også denne herskeren og hans familie. Han hjalp derfor frankerkongen Arnulf av Kärnten med å ta over makten og bli ny keiser. Keisertiden til Arnulf ble kortvarig, både han og Formosus døde året etter.
Den neste paven, Bonifatius VI, satt bare to uker før han ble ryddet av veien til fordel for Stefan VI.  Stefan VI var venn med Spoletti-familien, og hadde derfor svært lite til overs for Formosus. Han beordret liket til Formosus oppgravd, iførte ham pavehabitten og satte ham på en trone. Deretter igangsatte han en langvarig og høylytt rettsak hvor Formosus måtte svare for den ene anklagen verre enn den andre.
Formosus erklærte seg selv 100% skyldig i alle anklagene via en diakon utnevnt av Stefan VI som svarte på vegne av anklagede. Formosus ble fratatt pavehabitten for ytterligere ydmykelse, og Stefan VI kappet av ham de tre fingrene han brukte til velsignelser. Ikke nok med at Formosus ble fratatt pavetittelen, Stefan erklærte samtidig pavetiden hans som ugyldig, og dermed også alle avgjørelser han tok som pave. Som en følge av dette mistet blant annet alle biskopene Formosus hadde utnevnt tittelen sin. Formosus ble så begravd igjen på en kirkegård for utenlandske statsborgere, men Stefan bestemte seg visst senere for at dette ikke var ydmykende nok, så liket ble igjen oppgravd og så kastet i vannet.
Faktisk slutter ikke historien om Formosus der heller, og flere av de neste pavene tok opp saken på nytt, både tilhengere av Formosus og av Stefan VI. Vatikanet prøver mer eller mindre å ignorere at hele saken har hendt, og en medvirkende grunn til at ingen senere paver har tatt navnet Formosus kan være at tallet II bak navnet da ville ha rettet fokus på at det har vært en med samme navn tidligere.
Tags: 900-tallet, død, ekshumering, Europa, Italia, katolikk, kristendom, middelalder, pave, Politikk, rettsak
